Gravfeste

28.10.13

Artikkel publisert i Sør-Varanger avis 13.september 2013

Hvem eier gravene?

Det er over 7 000 graver i Sør-Varanger, den eldste er fra 1869. Svært mange av disse vet man ikke hvem som har ansvar for. - Det må vi vite når festeavgiften nå innføres, sier kirkeverge Wenche Dervola.

Yngve Grønvik

I 2009 ble det vedtatt å innføre festeavgift for graver, og siden har menighetskontoret arbeidet intenst med å føre alle gravene inn i en elektronisk database ut fra kart og dokumenter. Om få dager kan de første pårørende vente en faktura i posten, men svært mange pårørende er ukjente.

Ta kontakt

- Derfor ber vi nå pårørende om å ta kontakt med oss og fortelle hvilke graver de har ansvar for, sier Wenche Dervola. Hun vil ha opplysningene skriftlig med gravens eller gravenes navn, og navn og adresse på den som skal betale festeavgift.

- Prisen er ikke høy sammenlignet med andre kommuner, ett hundre kroner i året, og når man betaler, er det for opp til ti år av gangen. Selv om dette er et følsomt tema, det kjenner jeg selv, kommer man ikke bort fra at kirkegårder skal drives, både stell og vedlikehold, vann og elektrisitet koster penger. Derfor er festeavgiften innført, sier hun.

Reservere

Det er mange lover og regler som gjelder, og en av dem er at alle som er folkeregistrert i kommunen har krav på gratis gravsted.

- Her i Sør-Varanger er gravene fredet i 40 år. Det vil si at hvis man er folkeregistrert her, har man fri grav i 40 år. Hvis man reserverer gravplass, for eksempel ved siden av ektefelle, begynner man å betale avgift med det samme man reserverer plassen, forteller Dervola. Hun forteller at vedtektene for kirkegårdene i Sør-Varanger finnes på nettsidene til Sør-Varanger menighet, og når man får faktura i posten, vil man også få mer informasjon.

- Folk vil med dette få et tilbud om å feste graven, men man må ikke gjøre det, sier Dervola.

Overtar

Hvis man ikke ønsker å feste graven, vil den bli menighetsrådets eiendom og ansvar når fredningstiden er over. Det er viktig å få en oversikt over hvem som er eier av gravstedene, også med tanke på sikkerheten. Der man ikke klarer å finne pårørende, blir gravstedet menighetsrådets ansvar.

- Og da vil det enkleste og tryggeste for oss være å fjerne steinen for å ivareta sikkerheten, sier hun.

Einar Aasen fra Kirkedata, som er her for å lære de ansatte på menighetskontoret å bruke databasen, forteller at da de intensiverte oppfølgingen av festeavgift i Bergen, var det mange som ikke ville betale.

- Det endte med at kommunen begynte å fjerne masse gravsteiner, og etter dette begynte pårørende å betale, sier han.

Vern

- Men i Bergen har man gjenbruk av graver, det har man ikke her, så problemstillingen er litt annerledes. Men det kan være et lite dilemma, skal man la graven stå der med gravstein uten å betale, eller skal man betale for den, sier Aasen.

- Vi kommer til å fjerne gravsteiner, men det er veldig langt fram til det skrittet, sier Dervola.

Aasen legger til at det er to måter gravsteiner kan bli stående på uten at pårørende betaler festeavgift.

- Det ene er hvis det er spesielle personer med en historie som man vil ta vare på, det andre hvis det er helt spesielle gravsteiner. Da kan gravene bli vernet, sier Aasen


Motta våre nyheter på e-post


Siste nyheter
Innhold Planlegge Aktiviteter

  Gudstjenester